Sløsesjokket som fikk Norge til å våkne

Sløsesjokket som fikk Norge til å våkne

Er det mulig å lage lett underholdning om alvorlige temaer? Ja, tenkte Jeannette Platou i NRK. Tre år senere kan hun se tilbake på to nasjonale sløsesjokkbølger som har endret lovverk, bransjeregler og forbrukeratferd.

Av: Redaksjonen Foto: Privat/NRK , 15.03.2021

Hvert år kaster nordmenn 140.000 tonn kontormøbler, vi kjøper sportsutstyr for 21 milliarder og vi kaster en tredjedel av all maten vi kjøper. Det er ikke uten grunn at miljøbevegelsen har vært kritiske til nordmenns forbruksvaner siden 70-tallet, men det måtte et familieprogram på NRK til for å skape nasjonalt engasjement og politisk endring.

– Det er ofte jeg ikke orker å se alvorlige program på TV, selv om jeg føler at jeg burde. Etter en lang dag velger jeg heller ting som er lett for hjernen og da frister det ikke alltid med hardtslående journalistikk, sier Jeannette Platou.


Undersøkende underholdning: Jeannette Platou har tatt med seg verktøykassa fra undersøkende journalistikk i Brennpunkt for å lage underholdning om meningsløs bruk og kast.



Fra Brennpunkt til Sommeråpent
Den tidligere journalisten i Brennpunkt og Forbrukerinspektørene vet hva hun snakker om. Etter flere år i frontlinjen for kritisk journalistikk, tok hun steget over til underholdningsavdelingen på Marienlyst. Som programleder i Sommeråpent opplevde hun hvordan lette temaer ofte skapte større engasjement enn viktige avsløringer. Den innsikten tok hun med seg da hun ble regissør og ville skape engasjement om et tema som ingen egentlig vil høre om; konsekvensene av at vi kjøper altfor mye, ombruker nesten ikke no´ og kaster ting altfor fort. 

– Jeg tror mye av suksessoppskriften var at vi gjorde grundig journalistikk på et viktig tema og pakket det inn på en måte som treffer bredt. I stedet for å bli belærende, pekte vi på løsninger – og det virker det som folk liker, sier Jeannette. Hun spoler tilbake til begynnelsen.

– Da Forbrukerinspektørene ble lagt ned fikk hele redaksjonen vår anledning til å tenke nytt. Sammen jobbet vi med å finne viktige temaer som kunne engasjere norske forbrukere – og det var da ideen om Matsjokket ble født.


Bak kameraet: Før var Jeannette Platou journalist i Brennpunkt, Forbrukerinspektørene og programleder på Sommeråpent. Nå har hun inntatt rollen som regissør bak kameraet.



Nasjonalt matsjokk
Høsten 2019 hadde Matsjokket premiere. En lavbudsjettsatsing som hadde gått under radaren, men som eksploderte da første episode gikk på lufta. Med et snitt på 700.000 seere per episode, satt programmet meningsløs kasting av brød, grønnsaker og kjøtt på dagsorden. Programmet skapte politisk debatt, ble pensum på barneskolen og har i ettertid bidratt til endring av lover og regelverk. Suksessen var et faktum og NRK-ledelsen ville ha mer. Lag en oppfølger, sa de. Så var det juleferie.


Forsvarssjokket: Programleder Christian Strand og Jørgine “Funkygine” Vasstrand gikk hardt til verks for å avdekke meningsløs bruk og kast av utstyr i Forsvaret.



– Da vi kom tilbake på jobb i januar 2020 var hele teamet litt «disgusted». Vi hadde gaver som barna enda ikke hadde åpnet, mat som ble kastet og duppedingser ingen trenger. Med det nye blikket vi hadde fått gjennom Matsjokket, ble det rett og slett ganske kvalmende – og det var da vi bestemte oss for å lage Sløsesjokket, forteller Jeannette. 

«Da jeg begynte å jobbe med Matsjokket, var jeg ikke bevisst på hvor mye mat vi kaster, men etter hvert så jeg det over alt. Det var litt som å være gravid og se barnevogner hele tiden.»

Jeannette Platou

Mann 34
Planen var å gå konkret til verks, ta for seg bruk og kast i bransje etter bransje og engasjere den målgruppen som er aller minst opptatt av miljø- og klima; mann på 34 år med barn utenfor byene.

– Vi gjorde dybdeintervjuer med menn rundt i landet om livene deres og hva de er opptatt av. Miljø er ikke så viktig for dem, de vil heller at myndighetene tar ansvar, så derfor måtte vi selge inn programmet på en annen måte. Det tvang oss til å hvile mindre på moralisende miljøargumentasjon og heller selge inn at man sparer penger hvis man får ting til å vare lengre. 


Når NRK utvikler nye programmer jobber de ofte med en spisset målgruppe, selv om målet er å nå ut bredt.

– Vi tegnet opp sirkler der vi plasserte “mann 34” i midten, og begynte å lage ringer rundt med nye målgrupper. Da kommer barna, kona og for eksempel skolen inn i bildet. Valg av kjendisdeltakere og temaer ble viktig for å nå ut bredt. 


Fra eie til leie: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var raskt ute og lovet endring da Sløsesjokk-teamet viste dem hvor mye utstyr de kaster. Nå vurderer Forsvaret å leie utstyret de trenger.



Gravende journalistikk 
Med lang erfaring fra gravende journalistikk gikk Sløsesjokket-redaksjonen grundig til verks.

– Vi har lest uendelig mange rapporter om sirkulærøkonomi. Vi begynte bredt, før vi spisset oss inn på enkelte temaer. Vi har snakket med utallige kilder og gjennomført massevis av innsynsbegjæringer. Alt ble lagret i et giga excell-dokument med forskjellige faner for klær, møbler, bil, elektronikk og sportsutstyr.

– Da vi hadde fått et overblikk delte vi opp oversikten i tall, løsninger og lovverk, så vi lett kunne finne frem og snakke om problemet, men også vise løsninger og peke på feilene i systemet. Et godt eksempel er Forsvaret, som ikke var klar over hvor mye utstyr de kaster, men da vi først gjorde dem oppmerksom på det tok det ikke lang tid før de ville gjøre noe. 


Fra sløsesjokk til varig endring
En av de største utfordringene i arbeidet med Sløsesjokket var å få tilgang til å filme problemene. Selv om NRK satt på alle fakta, var de avhengige av at noen ville stå frem for å snakke om det.

– Å vise hvor mye man kaster er ikke noe veldig mange har lyst til, så det har vært krevende å få selskaper til å stå frem. Samtidig har det vært viktig for oss, for uten selskapene hadde vi ikke klart å lage god TV. Derfor er det kudos til aktører som Elkjøp som tør å la TIX stå i butikken og fortelle kundene at de ikke trenger å kjøpe noe nytt.

Selv om den første sjokkeffekten er i ferd med å legge seg, er det mye som tyder på at Sløsesjokket vil skape varige endringer.

– Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet har lagt frem et forslag for Stortinget om å stille krav til ombruk av kontormøbler i offentlig sektor, mens Mudassar Kapur i Høyre vil innføre pilotprosjekter for ombruk i flere kommuner. Forsvaret vil vurdere leasing av utstyr i sine anbud og det skjer mye i bilbransjen, forteller Jeannette.


Stiller krav om ombruk: Trygve Slagsvold Vedum ble sjokkert over hvor mye kontormøbler som kastes. Nå har han fremmet forslag på Stortinget om krav til ombruk i offentlig sektor.



Håper på EU
På spørsmål om hva som må til hvis vi virkelig skal lykkes med å gå fra dagens forbruk- og kastmodell til en sirkulær ombruksmodell, retter hun blikket mot politikerne.

– Jeg er spent på Regjeringens sirkulær strategi. Den har blitt utsatt tre ganger, så nå må de snart komme på banen og presentere noe konkret. Alle aktørene trenger incentiver og systemer som hjelper dem i overgangen fra forbruk til ombruk. For eksempel vet vi at vi må få på plass et avfallssystem for tekstiler i Norge for å møte EU-lovene som kommer og vi trenger å gjøre noe med moms på reparasjon, så det blir lønnsomt å reparere produkter. Likevel er det EU som er det store håpet. Jeg har lenge tenkt på EU som noe stort, tungt og byråkratisk, men innenfor sirkulær økonomi driver EU utviklingen og det pusher også Norge til å måtte gjøre noe. 


– Det er for dumt 
All innsikten om alt vi forbruker og kaster har ikke bare gjort inntrykk på Jeannette Platou. Den har også endret hennes egne holdninger og atferd.  

– Tenk at vi frakter bananer fra andre siden av jorda helt til oss, som kaster dem bare de har blitt litt brune, i stedet for å bruke dem i en banankake. Det er jo bare for dumt…

Sjokklista til Jeannette Platou

1. Mengdene kontormøbler som kastes. Det er galskap at selskaper kaster nesten alt hver gang de flytter. Hvordan ble verden sånn?

2. Lassene med brukte klær som sendes ut av landet til et allerede mettet verdensmarked. Haugen med tekstiler som ingen vil ha og ingen kan resirkulere bare vokser og vokser over hele kloden.

3. Mengdene elektronikk vi kaster hvert år. Tenk at vi nordmenn kaster dobbelt så mye elektronisk avfall som i Nederland og Tyskland.

4. Hvor liten oversikt det er over hvor mye tekstiler det offentlige kaster. Det registreres ikke. Regjeringen har lovet at Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi, men foreløpig har det offentlige selv en lang vei å gå.

5. Nordmenn kjøpte sport og fritidsutstyr for 21 milliarder kroner i fjor. Vi er på topp i Europa. Det er flott at vi elsker å være aktive ute, men vi kan ikke fortsette slik hvis vi skal ha en natur å nyte.