Norge er ikke lenger verdens beste land. Ekspert mener  sirkulær økonomi er svaret for å gjenerobre topplassen

Norge er ikke lenger verdens beste land. Ekspert mener sirkulær økonomi er svaret for å gjenerobre topplassen

Norge stuper på FNs liste over verdens beste land å bo i etter at klima- og milljøavtrykk for første gang er en del av målingen. Seniorøkonom Villeman Vinje mener levestandarden vil øke hvis Norge legger om til ombruk og sirkulærøkonomi.

Av: Redaksjonen , 21.12.2020

Norge har toppet FNs liste over menneskelig utvikling nesten hvert år siden den først ble publisert i 1990. Parameterne har vært helse, levestandard, utdanningsnivå og bruttonasjonalprodukt delt på antall innbyggere, men i år har FNs utviklingsprogram (UNDP) for første gang inkludert CO₂-utslipp og materielt fotavtrykk per person for å få en bredere forståelse av utvikling. Det har ført til at Norge raser fra 1. til 16. plass på lisa over verdens beste land. I følge seniorøkonom Villeman Vinje må Norge trappe opp satsingen på sirkulær økonomi for å ta tilbake topplasseringen i fremtiden.

– En sirkulærøkonomisk modell maksimerer verdien av det man produserer og åpner for en mer fornuftig bruk av ressurser. Det gir potensial for en høyere levestandard, større enn den vi har i dag, sier Villeman Vinje, seniorøkonom og partner i Ny Analyse, som også har bakgrunn som politisk rådgiver på Stortinget og økonom i tankesmien Civita.

De siste årene har Vinje jobbet med spørsmål og utfordringer knyttet til sirkulær økonomi fra et makroøkonomisk perspektiv. En sirkulær økonomi er designet for at produkter og materialene de er laget av skal leve så lenge som mulig – uten at produksjon, bruk eller omproduksjon går utover miljøet. 

Etterlyser offensive myndigheter
For å lykkes med omstillingen må myndighetene gå foran. 

– Myndighetene må gjøre inngripende tiltak for å legge til rette for sirkulær økonomi, sier Vinje.

Myndighetene må ta ansvar: Seniorøkonomi Villeman Vinje mener myndighetene må ta grep for å stimulere overgangen til sirkulærøkonomien.


 – Er det mulig å flytte norsk økonomi mot en sirkulær økonomi? 
– Ja, det er det. Men for å si det først: Vår nåværende lineære økonomi har også elementer av bærekraft. Så vi er på en måte i gang. Men det å legge om økonomien som helhet tar tid, hevder Vinje.

Han viser til Nederland, som har et uttalt mål om å gjøre økonomien sirkulær innen 2050.
– Nederland har et langsiktig perspektiv, men det er absolutt mulig å få gjennomslag på enkelte prosjekter raskere enn det, forteller han. 

Trenger både pisk og gulrot 
I Granavolden-plattformen fra 2018 slår regjeringen fast at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. En nasjonal strategi for sirkulær økonomi lanseres i løpet av våren. 

– Politikere styrer i stor grad utviklingen. Det er mange måter å legge til rette for sirkulær økonomi. Hvordan reguleringer, insentiver, skatter, avgifter, regelverk, prioriteringer i statsbudsjettet og offentlige innkjøp innrettes, avgjør hvor raskt dette vil gå.

Store forventninger: Klima- og miljøvernminister, Sveinung Rotevatn, har mye å leve opp til når Regjeringen snart legger frem Nasjonal Strategi for Sirkulærøkonomi. De har tidligere lovet at Norge skal være et foregangsland på området.


Jomfrumaterialer må bli dyrere
Et av grepene Vinje foreslår er at bruken av jomfrumaterialer – ubrukte råmaterialer og naturressurser – bør straffes økonomisk. 

– Nordmenn er stolte av panteordningen vår, men det er faktisk bare rundt ti prosent av nye flasker som lages av resirkulert plast. De resterende 90 prosentene er laget av jomfrumateriale, fordi det ikke lønner seg å bruke resirkulert materiale, påpeker Vinje. 

– I en overgangsfase er det ofte dyrere å tenke bærekraftig. Akkurat nå er det i de fleste tilfeller billigere å ikke gjenbruke enn å gjenbruke. Da må skatter og avgifter innrettes slik at det lønner seg for bedrifter å være sirkulære. 

Må legge til rette for den fysiske økonomien
Vinje mener det er viktig å ta grep for å utvikle et marked som differensierer mellom hva slags materialer som brukes.

– Vi teller penger og har god oversikt over økonomien. Nå er det på tide å legge til rette for den fysiske økonomien. Man må få et bredere kunnskapsnivå på material- og energisiden og premiere dem som tar bærekraftige valg og sanksjonere de som ikke gjøre det. 

Tror mye er på plass innen 2030
Villeman Vinje mener omleggingen fra en lineær til en sirkulær økonomi er kompleks og vil ta tid, men med et enormt trykk fra EU for å skyte fart i det sirkulære skiftet, understreker han at han er optimist. 

– Det tar tid, men er fullt mulig. Jeg tror mye kommer til å skje i løpet av de neste ti årene. Innen 2030 kommer mye av regler, rammeverkene, forskningsmodellene og apparatet til å være på plass. 

– På en del områder er det heller ikke så vanskelig å gjøre bedre reguleringer for å legge til rette for ombruk. Jobben må bare gjøres. Man må kartlegge hvor det stilles krav til nye materialer og jomfrubruk. Det vil legge til rette for en gjenbruksverdikjede. Etter hvert får man mer effektivitet i prosessene og sirkulær økonomi vil bli billigere, sier Vinje.