– Jeg har en beef med pallemøbler

– Jeg har en beef med pallemøbler

Møbelmaker Henning Linaker lager eksklusivt interiør av materialer som ellers ville havna på søppeldynga. Målet er å lage ombruksmøbler som ser helt nye ut.

Av: Andreas Reite , 4.05.2020

Hjemmesnekra palle-sittegrupper, kabeltrommelbord og fargerike festivalbarer. Det er dette mange ser for seg år de hører ordet ombruksmøbler.

Akkurat det er en oppfatning møbelmaker Henning Linaker ønsker å endre på. – Jeg har en beef med pallemøbler, ler han. 

Henning Linaker driver eget møbelverksted i Middelalderparken i Oslo. Foto: Byverkstedet.


Fra et nedlagt lokomotivverksted i Middelalderparken i Oslo, lager Linaker designmøbler og interiør på bestilling. 

– Noen kunder kommer med detaljerte tegninger av hva de vil ha. Andre har løse idéer og serviettskisser, forteller han. 

Møbelmakeren har laget unike valnøttbord, treskåler, bokhyller og benker av høy kvalitet. På Instagramprofilen til verkstedet kan man se en slags tidsmaskinlignende DJ-booth i kryssfinér og fløyel.



Om man ikke hadde visst bedre, skulle man nesten tro disse møblene var nye. –  Men det er jo nettop det de er. Dette er nyproduserte møbler, argumenterer han.

Nyproduserte og eksklusive møbler laget av ombruksmaterialer som er hentet fra artikler som enten allerede er kastet, eller som er planlagt å havne på søppeldynga.



Målet er å lage møbler man ikke ser er laget av «gamle» materialer. I hermetegn, understreker han.  For hva er et «gammelt» materiale? Er det gammelt bare fordi materialene er behandlet og brukt? Nei, mener Linaker. 

– Det er jo ikke nødvendigvis slik at selve trevaren og plankene synker i kvalitet bare fordi de er snekret sammen til bord, stoler og vegger. Ubrukte planker stammer jo fra trær som kan være flere hundre år gamle, uansett. 


Ombruk er misforstått 
Møbelsnekkeren mener ombruk har blitt litt misforstått, fordi mange tror det er en motsetning mellom kvalitet og ombruk.

–  Mange opplever at ombruk går på kompromiss med kvalitet og estetikk. At gevinsten ligger i å ta noe med et spesifikt bruksområde, for så å bruke det til noe annet.  Det er litt naivt å tro at gjenbruk også skal være kjapt og billig.



For Henning Linaker har «palle-møbler» blitt et symbol på denne misforståelsen.

– Hvor mange hjemmesnekra sittegrupper ser man ikke bli gitt bort på Finn hver eneste høst? Et ombruksmøbel som er satt sammen raskt og gæli, har lav levetid, lav kvalitet, lav bruksverdi og havner raskt tilbake på søppeldynga der det kom fra. Det er ikke hensiktsmessig fra et miljøperspektiv, sier han. 

Han mener den beste måten man kan drive ombruk på, er å produsere noe som varer lenge. At man bruker ombruksmaterialet som en slags råvare til å lage noe helt nytt. 

– Det trenger ikke å se brukt ut, bare fordi det er ombruk. Tvert imot er det positivt om det ser fint ut og er av høy kvalitet. 


Lager møbler av gamle parktrær 
For Linaker har det alltid vært naturlig å inkludere ombruk i arbeidet sitt. En møbelmakers jobb er tross alt å se potensialet i et objekt og maksimere materialene. Han tror likevel at tilnærmingen skiller ham litt fra andre.



– Jeg dimensjonerer alt ned til ett materiale, fremfor å sette det sammen på en ny måte. Jeg høvler, splitter og limer det sammen på nytt. 

Det er allikevel ikke bare enkelt å finne gode ombruksmaterialer. Det er ressurskrevende og tar mye tid. Derfor har han vært med på å starte opp prosjektet Oslo Bruk, som han beskriver som et grasrotintiativ for økt bruk av materialer fra Oslo-trær.

– Vanligvis havner trærne i søpla – som forbrenning eller kompost. Derfor har vi gjort et samarbeid med Oslo kommune som gjør at vi mottar, kapper opp og tørker trær slik at de kan brukes som byggemateriale, sier Linaker.



I tillegg til å være et kortreist alternativ til innkjøp og produksjon av nye materialer, reduserer det kommunens klimaavtrykk fordi det sparer kommunen for tung transport og dieselbruk. 

– Oslo Bruk har potensialet til å produsere nullutslippsmaterialer. Så det er veldig spennende, sier Linaker. 



Tre ting må endres 
Samtidig er han tydelig på at det å velge ombruk fortsatt er tungvint og tidkrevende. Han tror det kan være grunnen til at det fortsatt er mange som går for enkle og kortsiktige løsninger.

– Jeg har fortsatt til gode å se et 10-15 års perspektiv på et gjenbruksprosjekt, men jeg håper det skal bli mer naturlig å velge ombruksmøbler i fremtiden. 

For at det skal skje, er det tre ting som må endres.

– Det første er at ombruksmaterialer må bli mer tilgjengelig for produsenter. Det andre er at møblene må være av høy kvalitet, slik at det blir viktig for oss å ta vare på dem i fremtiden. Det tredje er at markedet må slutte å premiere de som masseproduserer møbler og presser prisene ned, avslutter han.

Sist oppdatert: 8.05.2020, 6:05

Fakta om hjeminnredning, forbruk og miljøet

Nordmenn er verdensmestre i oppussing. I 2019 brukte vi 83 milliarder på å fornye hjemmene våre. 

Tall fra EU viser at det årlig kastes over 10 millioner tonn møbler i Europa.

Undersøkelser viser at vi kaster møblene våre lenge før de er utslitt.

I EU kan ombruk av møbler spare 3-5 ganger de årlige klimagassutslippene i Oslo.