– Det lille dyttet som kan gjøre bærekraft til en konkurransefordel

Hva skal til for å vippe den norske økonomien over til å bli bærekraftig? Ikke så veldig mye, hevder serieentreprenør Anders Waage Nilsen. 

Av: Andreas Reite , 15.06.2020

Tenker i sirkler: Anders Waage Nilsen vil etablere rundkjøringer i dagens lineære verdikjeder. Foto: Cecilie Bannow/BIR.


Industri og forbruk har vært bærebjelken for den globale utviklingen de siste 200 årene. De fleste land i verden styrer etter modellen om at velferd kommer gjennom vekst og produksjon – en enkel regel om at mer av det ene gir mer av det andre. 

– Mennesker oppdaget industriell utvinning av naturressurser, og ble vanvittig flinke på det. Men snart har vi brukt dem opp. Det som har vært lett tilgjengelige naturressurser blir nå vanskeligere og dyrere å få tak i.

Det sier Anders Waage Nilsen, som står bak flere oppstartsselskaper som har sirkulærøkomoni i kjernen av sin forretningsmodell. Blant annet har han startet WasteIQ, som er en dataplattform som skal øke sporbarheten i avfalls- og materialstrømmer.

Waage Nilsen har markert seg som en forkjemper for en sirkulærøkonomi, som kort oppsummert snur på den lineære ligningen og sier at vi kan få mer velferd ut av mindre ressurser. 

Godt eksempel: Norsk Gjenvinning og New West Gypsum Recycling har bygget en fabrikk som gjenvinner 90 prosent av all gips som tidligere ble kastet. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Foto: Norsk Gjenvinning.


Realisme, ikke idealisme
I debatten om sirkulær økonomi er det ofte to motpoler som utpeker seg i dag. Små, lokale initiativer som er preget  av idealisme og internasjonale konserner med ambisiøse, men vage tiårsplaner. Mange opplever derfor at det sirkulære skiftet er mer preget av ord og diskusjoner enn konkrete satsinger som skaper resultater. Det ønsker Waage Nilsen å endre på. 

– Sirkulær økonomi drives av realisme. Ikke idealisme, hevder han.

Han viser til hvordan Kina er inne i sin tredje femårsplan med sirkulær industriutvikling som et hovedvirkemiddel. 

– Det er ikke fordi Kina nødvendigvis er så opptatt av bærekraft. Det er en vekststrategi for å gjøre dem til en mer dominant aktør. Ett av grepene de har gjort er å bli verdens ledende forvalter av ressurser det er stor knapphet på. Det er ren og skjær industripolitikk som har gitt dem stor geopolitisk makt. 

Kinas i front: Sirkulær industripolitikk gir Kina kontroll over ressurser det er knapphet på i verden. Det gir Kina økt geopolitisk makt i fremtiden.


Kan skape en ny kunnskapsøkonomi
Waage Nilsen mener Norge har potensial til å bli en ledende aktør i en sirkulær økonomi.  

– Hvis Norge utnytter det fortrinnet vi har gjennom industri og høy tillit i samfunnet, kan vi skape en tverrfaglig innovasjon og gjøre den lineære ressursøkonomien til en sirkulær kunnskapsøkonomi, sier han. 

– Vi kan skape prosesser, modeller og teknologier som kan eksporteres globalt. Det er en slik internasjonalisering vi har gjort med oljenæring og havbruk.

Utfordringer på fire fronter
I følge Waage Nilsen står næringslivet overfor utfordringer som krever nye løsninger på fire ulike områder. Det første handler om kundeatferd og hvilke produkter forbrukerene velger. Det andre om innovasjon og forretningsmodeller og hvordan produkter selges.

– Nå er vi på vei fra en eierskapsøkonomi til en tjenesteøkonomi. En slik tilgangsbasert modell åpner for en helt annen form for livssyklusoptimalisering av produkter. 

Det tredje handler om hvordan produkter blir til, og hvordan teknologi kan bidra til mer bærekraftig produksjon.

– Mye handler om materialvalg. Det foregår for eksempel mye interessant forskning på hvordan man kan lage erstatningsmaterialer til plast eller fossile materialer.

Det fjerde er knyttet til verdikjeden og handler blant annet om ombruk og resirkulering.

– I dag kan verdikjeden sammenlignes med enveiskjørte gater fra utvinning til avfallsdeponi. Derfor må vi lage rundkjøringer, som sørger for at materialene i produktene tilbakeføres i ny produksjon. 

– Motebransjen er en versting  
Gisle Mardal er Head Of Innovation i Norwegian Fashion Hub, næringsklyngen for norsk mote og tekstil. 

– Motebransjen er en versting når det kommer til bruk og kast, fordi industrien er fundamentert på hurtig omskiftende trender. Med en gang du kjøper et produkt er det nesten utdatert, sier Mardal. Han kjenner seg igjen de fire utfordringene Waage Nilsen beskriver. 

Enorme mengder: Fra 2000 til 2017 økte forbruket av klær og sko med 160 prosent.


– Det er allerede lav lønnsomhet i moteindustrien. Og da må man spørre seg selv: Hva er det vi holder på med? Vi har et system som verken fungerer for forbrukere eller for bedrifter. Det er på tide å endre hvordan vi tenker. 

Mardal forteller om store satsinger på innovasjon på tekstilproduksjon, som skal gjøre det enklere å gå bort i fra masseproduksjon. 

– Det utvikles nye måter å produsere klær på, blant annet basert på 3D-printing som gjør det mulig å sette i gang produksjonen etter at kunden har bestilt et plagg. På den måten kan klærne bli skreddersydd etter behov og personlige mål, fremfor at de masseproduseres i en bestemt form på forhånd.  

Versting som vil rydde opp: Gisle Mardal jobber for å gjøre motebransjen bærekraftig i Norwegian Fashion Hub. Foto: ChristofferKrook


Mardal påpeker at teknologi bare er én del av løsningen, og at det også må en kulturell endring til for å snu mønsteret. At man må tillegge materialene like mye verdi som form og design.

– Komponenter som fiber, tråder og metall anses som verdiløst etter at det er brukt en gang. Dét er et problem i moteindustrien. Teknologi kan løse mye, men skal vi få et mer bærekraftig samfunn må også forbrukeradferden endre seg.

Fast fashion forklart: Se Teen Vogue forklare problemene med fast fashion på to minutter.


Moderate grep kan gi stor effekt 
For kort tid siden la Regjeringen frem en tiltakspakke på 100 millioner kroner for å stimulere fremveksten av sirkulærøkonomien i kjølvannet av corona-krisen. Tiltakspakken har både fått kritikk for å være for liten og retningsløs.

– Er det mulig å få til et sirkulært skifte uten at myndighetene prioriterer det skikkelig? 
– Næringslivet har en kjempemulighet til å ta posisjoner tidlig i en utvikling vi vet kommer, hevder Waage Nilsen, men han påpeker også at det er behov for tilrettelegging fra statlig hold. 

– Man snakker om at man skal revolusjonere økonomien og snu opp ned på alle virksomheter. Men egentlig tror jeg det handler om relativt moderate grep for å få en vanvittig vekstrate på mange av de sirkulære forretningsmodellene. Det handler om å skape det lille dyttet som kan gjøre bærekraft til en konkurransefordel – ikke en ulempe. Politisk kan man få til store systemeffekter gjennom små justeringer av eksisterende reguleringer. Men om dette skal få kraft trengs tydeligere visjoner og bedre måltall. Vi vet for lite om forholdet mellom ressursbruk og verdiskapning. I en sirkulær verden er vekst å skape mer verdi med færre knappe innsatsfaktorer, sier Anders Waage Nilsen.